Overflate
Bestrøket papir har en glatt overflate, den finnes i varianter fra matt til veldig blank.
Bestrøket papir gir finest trykk, særlig for bilder. Har du en trykksak med nesten bare tekst er ubestrøket godt egnet.
Ubestrøket har vært populært fordi det har mer struktur, men trykket blir ikke like pent. Det suger mye farge, som gjør at det blir veldig mettet hvis det er mye farge i motivet, spesielt bilder, som igjen gjør at det ser loddent og blast ut.
Papirvalg
I de fleste tilfeller er det helt unødvendig å bruke masse tid på å vurdere papirkvaliteter. Skal du ha noe helt spesielt er det greit, men det beste er å velge blant papirtypene som trykkeriet kjører mye av. Det betyr at de kjenner papiret og hvordan det oppfører seg, og at de kanskje har en ålreit pris på det.
Husk at papir er et organisk materiale som påvirkes av fuktighet, temperatur, lys og miljøet rundt seg forøvrig.
Vekt
Den vanligste måten å få en indikasjon på papirets egenskaper utover overflatebeskrivelsen er vekten. Den er ikke synonymt med tykkelsen, to forskjellige papirtyper som veier det samme kan ha forskjellig tykkelse og stivhet, men de er som regel i samme område.
Papirets vekt måles i gram per kvadratmeter, men omtales bare som gram eller gramvekt. 300 grams papir er med andre ord et papir som veier 300 gram når det måler en ganger en meter.
Hvis du har en brosjyre i A4 på 24 sider, som er trykt på 170 gram, vil den ikke veie 4 kilo, men rundt 130 gram.
Kopipapir, som de fleste har et forhold til, er på 80 g/m2. Trykksaker begynner på 90 g/m2 (typisk brevpapir) og opp til 350 g/m2 (kort og skilt). Bøker trykkes på rundt 100 til 150 gram, brosjyrer opp til et par hundre gram, plakater et sted på 200-tallet. Dette avhenger også av formatet og hvor mange sider du skal ha.
Vektkalkulator papir
Fiberretning
Papir består av fiber som ligger mer eller mindre i samme retning. Du kan se disse hvis du bretter et litt tykkere papir fram og tilbake, da sprekker papiret opp og fliser seg.
For de som husker telefonkataloger var disse produsert mot fiberretningen, noe som resulterte i endel bulker inn mot ryggen.
Du kan finne fiberretningen ved å bøye på et papir i de forskjellige retningene, uten å brette det. Da kan du kjenne forskjell på motstanden, den er minst når bøyen går på langs med fiberretningen.
Du kan også brette et tykt papir og se forskjell på hvor bulkete og vanskelig det er å brette i de ulike retningene. Tenk deg dette i stor skala i en produksjon. En trykksak blir penest når fiberretningen er riktig. Hvis du har holdt i en trykksak som kjennes litt slapp og slarkete ut, er det en sjanse for at fiberretningen er feil vei.
Trykkeriene holder styr på dette, og sjeldent noe man tenker på ved vanlige formater, men om man skal ha litt ukurante størrelser eller liggende formater er det greit å være litt obs.