Bildekvalitet dreier seg om det man ser i et bilde. Lys, kontrast, farge, tekniske spor som korn og støy, men også hvordan bilder blir forberedt på valgt trykkmetode og papir. Vanligvis er fotografen ansvarlig for at kvaliteten er god nok, enten det benyttes profesjonelle eller man ordner det selv med mobilen. Likevel kan bilder ha godt av en justering før de trykkes.
Dette er ikke et kurs i fotografering, men om du skal ta bilder til trykksaken din selv anbefaler jeg at du tar et kurs eller setter deg inn i hvordan du kan ta bedre bilder.
Alle bilder er photoshoppet
For å ha noen realistiske forventinger til bilder på trykk kan det være lurt å innse at alle bilder på en eller annen måte er behandlet, retusjert eller photoshoppet. Enten manuelt av fotografen og trykkeriet eller automatisk av kameraet og trykkprosessen, men oftest begge deler.
Bilder er ikke en kopi av virkeligheten, og bilder som er trykket er ikke kopier av det digitale bildet. Det er heller snakk om mer eller mindre bevisste representasjoner av hverandre. Et bilde er alltid et utvalg av virkeligheten, ikke bare i utsnitt, men også i farger, kontrast, lys og mørke som det ikke er teknisk mulig å gjenskape. Men jo bedre kvaliteten er, jo nærmere vil det digitale bildet være det man ønsker og det trykte bildet igjen være overfor det digitale.
Digitale bilder kan sies å måtte fremkalles på samme måte som analoge. De fleste speilreflekskameraer kan lagre rå-filer som ser blasse ut, og man er nødt til å justere dem selv i etterkant. Fordelen er at det gir en mulighet til å komme nærmere et ønsket resultat fordi rå-filene er ubehandlede og inneholder mer informasjon enn hva for eksempel det bildet en mobil spytter ut automatisk. Det betyr ikke at mobilbilder ikke kan brukes, men det er færre justeringer man kan gjøre hvis man må det. Ser bildet bra ut på skjerm er det et i grunn et godt nok utgangspunkt.
Hvordan få gode bilder på trykk
Ser bildet bra ut på skjerm er det et i grunn et godt nok utgangspunkt. Men om bildene spiller en viktig rolle og de ikke er levert av profesjonell fotograf, kan det være lurt å vurdere de en gang til. Du bør generelt sett vurdere balansen til lys, kontrast og hvitbalanse. Et godt balansert utgangspunkt som ikke går for mye i den ene eller andre retningen gir mest rom for justering.
Lys og mørke
Spør deg selv om bildet må gjøres lysere, eller kanskje mørkere. Det er helt fint å ta bilder litt mørkere enn det du ønsker å ende opp med, da kan du unngå at de lyseste partiene blir helt hvite. Men pass på så skyggene ikke blir helt sorte. Helt sort og helt hvitt kan ikke reddes, det er rett og slett ingen informasjon der.
Om du forsøker lysne et veldig mørkt bilde vil det føre til endel støy i form av korn i forskjellige farger som trer frem i de mørke partiene.
Kontrast
Som regel har kontrasten godt av å bli økt. Det mørke blir mørkere og det lyse blir lysere. Motivet trer klarere frem og fargene kan bli sterkere. Vurder å gjøre disse justeringene i samsvar med papirvalget.
Farger og hvitbalanse
Fargeintensitet kan også økes noe, men pass særlig på forskjellige hudtoner så de fortsatt ser ut som mennesker.
Hvitbalanse er den generelle fargetonen, det kommer veldig klart frem på de hvite delene i et bilde. Den avhenger av om bildet er tatt innendørs, utendørs eller på ulike tider av døgnet. Det er rett og slett fargen på hovedlyskilden. Det går fra gult til blått via hvitt. Som regel er det ønskelig å ende opp på eller i nærheten av hvitt. Noen programmer opererer også med en skala fra grønn til rød.
Fargestikk er relatert til hvitbalansen, de to brukes litt om hverandre siden det dreier seg om en farge som preger bildet enten med eller uten vilje. Men fargestikk er mer en farge som ikke tilhører det naturlige lyset, men som kan komme fra refleksjoner, kunstige lyskilder eller som resultat av en teknisk prosess.
Teknisk kvalitet
Med teknisk kvalitet menes først og fremst i hvilken grad bildet er komprimert. For trykk er det best å komprimere filene minst mulig. Med kraftig komprimering ender man opp med digital støy i bildet. Korn som trer fram særlig i overganger fra mørkt til lys eller i detaljer mot ensfargede bakgrunner. På samme måte som det ikke lar seg gjøre å forstørre bilder, er det ikke mulig å reversere støyen eller øke kvaliteten på noe som allerede er forringet.
Å lagre ukomprimert i JPG går fint, ellers anbefales TIFF som har støtte for ikke-destruktiv komprimering, lag og gjennomsiktighet. TIFF-er er endel større enn JPG, men det er det stort sett alltid verdt.
Bilders fargerom
Hovedregelen er å jobbe med, og lagre, bilder i et RGB-fargerom. Konvertering til CMYK bør overlates til prosessen som skjer når du lager PDF-en fra InDesign eller lignende.
Unntaket er hvis du jobber med sort-hvitt-bilder. Da skal du jobbe i et gråskala-fargerom, hvis ikke kan du ende opp med uheldig fargestikk i det trykte bildet fordi fire farger trykkes oppå hverandre istedenfor kun sort.