Akkurat som det er forskjell fra skjerm til skjerm, er det forskjell fra skjerm til papir. Begge to viser så godt de kan det filen ber om. Det vil si at originalfilen er lik uavhengig av hvordan den vises. En dårlig skjerm vil kanskje vise et blassere bilde, mens en god skjerm vil vise sterkere farger og bedre kontrast – selv om filen er den akkurat samme. På samme måte har trykk færre farger enn skjerm.
Fargerom
Fargerom kan sies å være mengden, eller antallet, av fargene som kan gjengis. Skjermer har forskjellige fargerom, trykk har forskjellige fargerom, men også filer og bilder har forskjellige fargerom. Det betyr at selv om en fil har definert en farge må skjermen eller trykkmaskinen lage en representasjon av den fargen, den må konverteres til det fargerommet som framviseren har.
Fargerommene til digitale filer er som regel større enn de til skjermer, som igjen er større enn de innen trykk. Når fargerommet er større betyr det vanligvis at den kan gjengi sterkere farger. I et mindre fargerom kan fargene enten gjengis med den nærmeste tilgjengelige fargen, som gjerne gjør at man får stegvise forløpninger. Eller, det som er mer vanlig, er at fargene konverteres relativt – de blir jevnere og penere, men mindre sterke.
Det betyr at det er mer informasjon i et bilde enn det du ser, enten det gjelder skjerm eller trykk. Skjermer på proffnivå kan som regel gjengi fargerom som er tett opptil det som er vanlig i bilder. Trykk er ikke der, av flere årsaker.
Farger på trykk
På skjerm er fargene lys som trekkes fra hverandre, mens på papir legges farger oppå hverandre. Farger på trykk består av CMYK: cyan, magenta, gul og sort/korrigering. Hvis alle fargene trykkes med 100 prosent dekning oppå hverandre oppnår man 400 prosent farge, som er en meget mørk og tung brunaktig farge som aldri tørker. Derfor er det som regel en begrensing på 250–300 prosent dekning, som er godt nok.
Vanskelige farger
Lyse farger er vanskelig av to årsaker. Det ene er at de kan bli for lyse til at trykkmaskinene klarer å produsere noe brukbart ut av dem. Alt under fem prosent dekning bør man følge litt med på. Den andre årsaken er når fargen består av flere av de fire CMYK-fargene, da kan det bli uforutsigbart og en av dem bli veldig dominant. Inneholder fargen kun en av de fire, er problemet mindre.
Oransje er vanskelig å få til bra, det eksisterer et lite område hvor det ser bra ut, ellers har det en tendens til å se brunt ut eller bikke over mot rødt.
Lilla og beslektede farger er følsomme, det skal ikke mye til før de bikker over til mer blått eller rødt.
Skikkelig rød er vanskelig å få til, det blir som regel litt blast og man må enten bevege seg mer mot oransje og brunt eller mot magenta.
Kraftigere sortfarge
Sort skulle man ikke tro var vanskelig å få til, og på tekst er det ikke noe problem, men hundre prosent sort blir mer mørkegrått enn sort når den trykkes i store felt. Derfor er det vanlig å blande inn litt av de andre fargene. For eksempel CMYK 30 20 20 100, da blir sortfargen rikere, litt mer cyan gjør at du motvirker at den blir brun, du ønsker en rik og nøytral sortfarge.
Umulige farger
Alt av metall-farger er ikke mulig å gjengi på trykk uten bruk av spesialfarger eller folier. Gullfarger oversettes gjerne til enten en litt mørk gul eller en skitten grønnfarge. Sølv blir grått. Til gjengjeld kan ikke disse spesialfargene egentlig gjengis på skjerm.
Knæsj-farger krever spesialfarger. Limegrønn, sterk oransje, brannrød er som regel profilfarger som krever egne spesialblandede farger.