Ferdige filer til trykk
Dette er en PDF som inneholder hele trykksaken med sidene i riktig rekkefølge.
Dersom du har omslag som trykkes for seg selv, eller deler av trykksaken har andre formater, skal disse som regel være i separate filer. Avtal med trykkeriet ditt, de vet hvordan de vil ha det i ditt tilfelle.
Utfallende og skjæremerker
En PDF til trykk skal ha skjærmerker (crop marks) og 3 mm utfallende (bleed).
Skjæremerker er for å gi ferdiggjøringen en referanse for hvor de skal skjære til den endelige trykksaken. Utfallende er for å få til trykk som går helt ut i kanten. På grunn av slingringsmonn i produksjon og ferdiggjøring, kombinert med papir som bygger i magasiner og bøker, må motivet gå 3 mm utenfor hver kant av formatet. Hvis ikke risikerer du hvite striper ytterst på hele eller deler av opplaget. Ikke pent.
Det er som regel ikke krise om utfallende unntaksvis er litt mindre. Hvis filen mangler disse ekstra millimeterne helt, kan trykkeriet forstørre den noen prosent. De vil også legge på egne skjæremerker da.
Manglende skjæremerker er ikke noe stort problem, ofte legges det på i trykkerienes arbeidsflyter uansett.
Andre merker og fargestriper er ikke nødvendig å ha med.
Fargeprofiler og PDF-innstillinger
Trykkeriene har ofte fargeprofiler og definerte innstillinger for PDF-eksport. Sjekk nettsidene til ditt trykkeri eller ta kontakt direkte, det er i alles interesse at filene du leverer er i god nok stand.
Underlagsfiler og manus
Korrekturlest tekst, grafikk og bilder som leveres for at designere skal sette opp en trykksak for deg. Mange trykkerier tilbyr disse tjenestene eller er gode på å videreformidle til grafisk designere.
Jo mer du overlater til designer, jo bedre blir resultatet. Det vil si at det er best å holde manus så enkelt og tekstmessig strukturert som mulig, framfor å forsøke å lage et utkast selv. Det er viktigere at det fremkommer hvilke tekstbiter og overskrifter som er av samme type eller på samme nivå, enn hvor du ser for deg ting.
Har du ideer og ser for deg en løsning, er det best å kommunisere det utenom, enten i et møte eller en enkel skisse. Du kan sikkert anslå hvor mye innhold det er plass til, men ofte har designeren bedre koll på å bygge opp en layout. Som regel må man begynne på noe for å se hva som går, og da er det dumt om manuset har låst det allerede.
Grafer blir penest og tydeligst om det overlates til designere. Om du har noen ideer, er det kjekt å bruke grafvektøyene i tekstbehandler- eller regnearkprogram for å kommunisere dem, men du vil neppe ha den stilen i din trykksak. Og gjør alle en tjeneste, ikke lag kakediagram hvis du sammenligner mer enn to størrelser.
Leverer du logoer og profilelementer bør disse være i vektorformat, da er som regel filendelsen ai, eps, ps eller pdf. Har du logoer, samle disse ett sted.
Skal du levere bilder, er det greit å følge noen retningslinjer for bildekvalitet og oppløsning for at resultatet skal bli bra.
Hele prosjekt
Det hender det er nødvendig å levere hele prosjekter, som arbeidsfiler i InDesign- eller lignende format, for eksempel hvis trykkeriet skal ferdigstille et prosjekt. Da er det ikke nok med kun prosjektfilen, du må også sende med alle bilder, grafikk og fonter som er lenket inn i prosjektet. De fleste programmer har en funksjon for å pakke ned et prosjekt. Da kopieres alt – så sant alle filer er tilgjengelig – inn i en egen mappe. Denne kan du for eksempel komprimere før du sender.
Det å flytte et prosjekt fra et miljø til et annet kan være risikabelt, derfor anbefales det ikke å gjøre dette som et alternativ til å eksportere den endelige trykkfilen. Særlig kan tekst forskyve seg på grunn av ulike fontversjoner eller innstillingene fra en PC til en annen. Om du er nødt til å gjøre det slik, er det lurt å ta en grundig gjennomgang i etterkant.