Det er lurt å holde seg innenfor standardstørrelsene. Det betyr ikke at det du lager må være akkurat A4 eller A3, men når du lager noe som ikke skal være akkurat på disse formatene, så er det lurere å gå litt ned enn opp. Da risikerer du ikke å måtte bruke dobbelt så mye papir, det er relativt enkelt å pakke og oppbevare fordi esker og stativ som regel er laget til å passe standardmål. Og hvis du skal sende noe passer det i standardkonvolutter.
Jeg har sett folk klippe til brosjyrene sine før de sendte dem ut, fordi byrået eller trykkeriet de hadde brukt ikke hadde tenkt på distribusjon eller bruksområdet og hadde laget dem en centimeter for store. Det er en centimeter som koster tid, penger og antageligvis et kundeforhold.
Legg merke til at bredde alltid står først, så 210 x 297 er ikke det samme som 297 x 210. Sistnevnte er et liggende format, også kalt breddeformat, signalisert med en B: A4B. Forskjellen er mer enn bare at papiret er snudd, fordi papir har fiberretning.
Standardformater
A-serien
Utgangspunktet er et ark på en kvadratmeter (A0), og alle formater fås ved å halvere det forrige.
- A0
- 841 × 1189 mm
- A1
- 594 × 841 mm
- A2
- 420 × 594 mm
- A3
- 297 × 420 mm
- A4
- 210 × 297 mm
- A5
- 148 × 210 mm
- A6
- 105 × 148 mm
- A7
- 74 × 105 mm
- A8
- 52 × 74 mm
B- til G-serier finnes også. B og C er mest brukt av disse, som regel til konvolutter som passer til A-serien. Det er vanligst å bruke C-serien, B-serien er litt større.
Papirstørrelsene er vedtatt ved internasjonal avtale av Norges Standardiserings-Forbund.
Andre vanlige formater
- For bøker er 17 x 24 cm ganske vanlig.
- Plakater er oftest 50 x 70 cm eller 70 x 100 cm.
- Større trykksaker, som roll-up er 85x200 cm.