Dette er filtypen som leveres til trykk. Men det er ikke filer man lager trykksakene i. Arbeidsfilene eksporteres direkte til dette formatet, og det er mange innstillinger man kan gjøre på veien. Hva man bruker på veien til en PDF er sekundært, men visse programmer er mer egnet fordi de gjør det lettere å lage egnede PDF-er.
Et godt trykkeri har ferdige innstillinger som du kan bruke, disse er tilpasset deres produksjonsmetoder. Krav og anbefalinger kan også variere fra trykkeri til trykkeri. Derfor er det smarteste å bruke et egnet verktøy og å oppsøke informasjon hos de aktuelle trykkeriene om hvordan de vil ha filer.
Det gjør det desto viktigere å bruke riktig programvare.
Programmer for å lage trykksaker
Styrken til denne typen programmer er at de er laget spesifikt for layout og trykk, det er ikke tekst- eller bildebehandlere som har mutert på grunn av feil bruk. Arbeidsflyten går ut på å importere og sette opp alt innholdet og eksportere ferdige prosjekter til trykkeklar PDF.
Bilder og grafikk er som regel lenket til originalfiler. Det betyr at det kun er lavoppløselige forhåndsvisninger som vises i arbeidsfilene, som på sin side ikke blir kjempestore. Til gjengjeld må alltid originalfilene være tilgjengelig, for når PDF-en skal lages leses disse inn for å kunne gi den kvaliteten man ønsker. Hvis du flytter eller redigerer originalfilene må lenkene oppdateres. Derfor er det greit å ha et system.
Dersom du skal sende et prosjekt, eller arkivere det, holder det ikke med arbeidsfilen. Du må ha alle tilhørende bilde- og grafikkfiler. Programmene har mulighet for å eksportere prosjektpakker til slike formål. Da lages en mappe hvor alt blir kopiert inn.
Adobe InDesign
Det markedsledende programmet for å lage trykksaker. Det finnes alternativer, men det er ikke en overdrivelse i 2019 å hevde at InDesign er det som gjelder.
Utbredelsen gjør at det er enkelt å finne hjelp online eller hos trykkeriene. Men husk at det er ikke trykkeriets jobb å lære deg å bruke verktøyene.
Arbeidsfilene er i formatet INDD. Disse eksporteres direkte til til trykkeklar PDF fra InDesign. Man kan enten lage noen egen faste innstillinger for eksportering, hvis ikke tilbyr mange trykkerier installerbare varianter som er tilpasset deres krav.
Om man lager store publikasjoner eller bøker er det ikke uvanlig å dele opp i flere arbeidsdokumenter for deretter kombinere de i en INDB-fil for å holde styr på ting som sidetall og å kunne eksportere hele publikasjonen til en enkelt PDF. En tredje filtype er IDML som kan brukes til malfiler eller for å kunne åpne et prosjekt i en eldre versjon av InDesign.
Affinity Publisher
En utfordrer til InDesign og et verktøy jeg vil anbefale for alle som ikke ønsker å kaste tusenlapper etter Adobe hvert år. Det dekker veldig mange behov, selv om det ennå ikke har hundre prosent de samme funksjonene som InDesign. Ypperlig for nybegynnere, hjemmesnekrere og småbedrifter.
Eksporterer også direkte til PDF. Men du må sette opp innstillingene for det manuelt basert på trykkerienes krav. Det kan være vanskelig å få hjelp fra trykkerier, men online finnes endel hjelp og man har i større grad mulighet til å påvirke produktets utvikling enn InDesign.
Quark
Også et tilsvarende program, og man kan lage helt supre trykksaker med det, men det har ikke vært særlig utbredt på 15 år. Det er ikke noe jeg vil anbefale noen å starte med i dag. Det er hjelp å få online, men selv trykkeriene som hadde dette som standardverktøy før har lite kompetanse på det i dag.
Tilknyttede programmer
Programmene for å lage trykksaker er ikke like egnet til bildebehandling og tegning. Og det samme gjelder motsatt vei, man kan lage trykksaker med disse, men det er som regel mer tungvint enn nødvendig, og man skal virkelig vite hva man holder på med for å få det bra. Grafikken lages i egne programmer og deretter importeres inn i for eksempel InDesign.
Her finnes det veldig mange alternativer, og søker man rundt kan man også finne gratisprogrammer. De mest relevante i min bok er de fra Adobe og Affinity fordi de har en kobling til de andre programmene – selv om det er helt uproblematisk å bruke programmer som ikke er beslektede.
Adobe Illustrator
Brukes til å lage vektorfiler, som logoer, ikoner og figurer. Ikke optimalt å lage ferdige trykksaker med, selv om det går greit. Ganske stort og tungt program, men har mye funksjonalitet. På tross av navnet er det ikke mest egnet til illustrasjon.
Affinity Designer
Utfordrer til Illustrator, men overlapper ikke hundre prosent. Denne kan også erstatte mye av funksjonaliteten til Photoshop. Om man jobber med illustrasjoner, ikoner og figurer er denne klart best. Like godt egnet til vektor som raster.
Adobe Photoshop
Fotobehandlingsprogram, men også brukt til å lage illustrasjoner. I stor grad raster-basert arbeidsflyt. Det er virkelig ikke anbefalt å bruke Photoshop til å lage trykksaker.
Affinity Photo
Alternativ til Photoshop, men i størst grad fotodelen av det. Heller ikke anbefalt til å lage endelige trykksaker med.
Ikke anbefalt
Word, Excel og lignende
Tekstbehandlere og regnearkprogram anbefales ikke selv om de kan eksportere til PDF. De mangler alt av funksjoner som hjelper deg med å ta avgjørelser for en god trykksak. Viktige ting som styring av farger, utfallende grafikk og bildekvalitet er fravikende. Hvis det er en skoleoppgave eller rapport er det som regel OK, men ikke forvent noe mer enn middels kvalitet på annet enn tekst.
PowerPoint
PowerPoint er kort fortalt avskyelig å bruke i trykksammenheng. Den representerer alt som ikke har noe med trykk å gjøre. Det er et presentasjonsverktøy for skjerm. Innstillinger for format, farger, oppløsning er så godt som ikke-eksisterende. Det sier seg selv at å trykke noe laget i dette programmet ikke er egnet.
Selv om PowerPoint og lignende kan produsere PDF-er er det ikke uvanlig å måtte bearbeide disse for å i det hele tatt få noe som er brukbart. Selv da blir resultatet hakkete og ikke minst lite profesjonelt. Det kan ofte være bedre at trykkeriet setter opp alt på nytt enn å måtte krangle med filene.